Ny Nordisk Mat er en promotering av et nordisk kjøkken i lys av alle de felles nordiske verdiene som det nordiske samarbeidet har vedtatt, slik som likestilling, demokrati og nærhet til naturen. Matkultur i Norden har hatt liten plass i vårt selvbilde, mye fordi vi har opplevd at vår matkultur har vært kulturen til fattige mennesker og som sådan var noe vi skammet oss over, med liten verdi. Norge for eksempel var ett av Europas fattigste land for 100 år siden, hvor vi ikke hadde nok mat til alle. Jeg er selv oppvokst med foreldre som i lange perioder strevet med å holde sulten fra livet. Derfor har jeg fått inn i min oppdragelse at mat ikke skal kastes eller sløses med. Denne protestantiske nøysomheten har også gode sider ved seg, spesielt når man ser på miljøproblemene knyttet til mat og matproduksjon i dag. Slik var Norge langt inne i 70-tallet. Slik er ikke verden i dag når vi er på vei inn i en tid hvor fattigdommens mat skal transformeres inn i et kjøkken som kan gi ny gastronomiske opplevelse og hvor gamle tradisjoner og nøysomhet kan være kreativt utgangspunkt for et moderne kjøkken. På samme måte som Italienere, Kinesere og Franskmenn har gjort dette tidligere skal vi finne vår matidentitet og dette kan ikke skje i isolasjon fra verden utenfor.
Den mat vi har spist i Norden har imidlertid lite fellestrekk i hvilke råvarer vi spiser og hvordan vi bruker dem, fellestrekket er mest i hvilke komponenter vi inntar og hvilken betydning dette har for helsen. Dette har blitt viktig fordi mat blir så misbrukt og fordi overspising har blitt et så stort problem at det truer velferden vår. Vi må spise annerledes. Våre barn må spise annerledes og de må forstå hvorfor. Dette er en annen sterk drivkraft i Ny Nordisk Mat.
At endringen og oppmerksomheten først kommer i elitekjøkkenet, i de store internasjonale konkurransene og koblet til en stolthet over egne råvarer er bare et lite skritt på veien til en gjennomgripende kulturell forandring. Det som skiller et nordisk kjøkken fra de store internasjonale og etablerte kjøkken er preget av folkebevegelse. Her trenger vi alle impulser, også de som kommer fra innvandrere til Norden i de senere år. For eksempel ønsker vi at kål og kålvekster skal få økt inntak. Vi vet at de får god kvalitet i vårt klima, vi vet at de er viktige i dietten av helseårsaker og vi vet at kål har hatt en viktig plass i dietten lenge. Samtidig har ikke vår bruk av kål vært særlig spennende eller innovativ. Her har mange av våre nye landsmenn mye å tilføre fra kulturnasjoner som Polen, Vietnam og Pakistan, hvor kål også har vært en viktig spise. Fra kokkene som skrev kjøkkenmanifestet og fra den politiske behandlingen i ministerrådet har det hele tiden vært klart uttrykt at denne formen for fornying og modernisering er ønsket i det nordiske kjøkken. Det er ingen dogmatisk bevegelser for hva som er riktig og hva som er galt, impulser utenfra er nødvendig og bra.
Ny Nordisk Mat er en del av den nordiske egalitære tenkningen, en tankemodell som bidrar til dannelse gjennom å ivareta råvarer, bruke tradisjon som inspirasjon og fornye dette med impulser utenfra til å skape noe som smaker godt, er godt for helsen, miljøet og kulturen vår. En grasrotbevegelse, ikke en elitedrevet tenkning. Dette er vår dannelse, som bringer oss på samme startstrek som alle andre etablerte matkulturer.
Vi ser også at mange andre land har lignende potensialer. Jeg var selv i Sørafrika i 2010 hvor jeg fortalte om Ny Nordisk Mat. Responsen var overveldende for de så umiddelbart verdien av å bruke mangfoldet i matkultur til å bygge bro mellom land og grupperinger. Matkultur har det fine ved seg at desto mer du putter inn, desto rikere blir resultatet. I Sørafrika har de tre tradisjoner som møtes, en med tradisjon fra Afrika, en med impulser fra Asia og en med Europeisk rot. I dag er dette en fantastisk smeltedigel som genererer utrolig mye nytt og spennende. Et nordisk bidrag inn ville ikke være hva man skal gjøre med maten, det kan de minst like godt som oss. Erfaringene knyttet til hvordan man får alle med, koblingen til bærekraftig tenkning og betydningen av at dette skal være noe for alle i hverdagen kan være bidrag som gjør at matkultur unngår å bli elitens kultur. Her har vi erfaringer å dele, i et ungt demokrati kan det være viktigere.
No comments:
Post a Comment