Den nordiske velferdsmodellen

Verden står foran store utfordringer og det er ikke opplagt at Europa kommer til å beholde en ledende posisjon i verden. Asia har på mange måter tatt over og USA forholder seg til dette største markedet mye mer aktivt enn de forholder seg til Europa.

Vi sliter ikke bare med vanskelig økonomi, vi har også den raskest aldrende befolkningen og vi klarer ikke lenger å brødfø oss selv. På mange måter kan dette ses på som en negativ spiral, hvor vi må gjøre stadig vanskeligere valg og hvor disse valgene vil bli vanskeligere og vanskeligere jo lengre vi venter. Dette blir heller ikke noen enkle valg, da hadde de vært gjort for lenge siden.

Nytenkning krever at vi stiller oss litt ved siden av oss selv og tillater at vi ikke helt vet hva svaret skal være. Seminaret på Stokkøya er et seriøst forsøk på å tenke annerledes. Vi ser for oss at det nye Europa skal skape nye arbeidsplasser gjennom å snu sterke trender som har vart lenge. Den viktigste negative trenden i dag er at mange foretrekker livet i byene framfor livet på landet. Dette forsterkes gjennom at flyttingen inn til byene ses på som en sosial oppgradering og av at det er en hovedvekt på unge ressurssterke mennesker som flytter. Vi stiller oss spørsmålet om hva som skal til for å snu dette.

De nordiske landene har fremdeles sterk økonomi og vi har tradisjon for desentral bosetning, med et sterkt politisk press på regionalisering og demokrati. Den nordiske velferdsmodellen betyr at livskvalitet ikke skal være en funksjon av hvor man bor, hverken når det gjelder standard, utdanning eller velferdsfunksjoner. Få andre regioner i verden kan skilte med noe lignende. Derfor tror vi at hvis det finnes et sted i verden hvor de sterke sentraliseringstrendene kan snus, så må dette være i Norden. Stokkøya er planlagt å være et slikt sted.

Vi stiller oss derfor spørsmålet om hva som skal til for å få livet utenfor byene til å bli betraktet som en sosial oppgradering. Vi tror dette er helt sentralt i forhold til å kunne skape noe nytt og attraktivt. Vi har fokusert på betydningen av arkitektur og mat fordi vi mener dette er to av de mest sentrale elementene i å få til en forandring. Arkitektur fordi bolig er viktig og fordi vakre omgivelser stimulerer til kreativitet. Arkitektur vil bli krevende og vi ser at nytenkningen i verden er meget stor for øyeblikket. Dette er en arena som ikke bare vil skape livskvalitet for beboerne, men som gjennom sin nytenkning kan skape grunnlag for ny verdiskaping i andre segmenter som innen miljøteknologi og energikonservering. Designelementet i seg selv er stedsuavhengig og mulighetene til å tenke helt nytt er mye større utenfor press- og høykostområdene.

Mat er viktig fordi dette er Europas største verdiskapingssektor. Dette skjer samtidig som Europa taper store markedsandeler til billigere import, spesielt fra Asia. Europa sliter med en fragmentert struktur, mye gammelt produksjonsutstyr og lite nytenkning. Arbeidsplassene til matproduksjon kan dessuten ikke ligge i byene. Med økende krav til nytenkning, investering og kompetanse vil Europas avfolkede bygder stå meget svakt i kampen om markedene, med mindre strømmen snur. Man kan ikke produsere stadig mer og bedre mat med arbeidsledige som flytter ut fra byen for at trygden skal strekke lengre.

Verdens matmangel er et av flere tema på RIO+20 konferansen i juni i år. Her fokuserer de rike landene på betydningen av hvete, mais og ris for å kunne fø verdens sultne. Vår framtid i Europa krever imidlertid nytenkning også når det gjelder mat. Vi mangler ikke energi, vi mangler økt inntak av antioksidanter, fiber og protein. Det betyr at vi skal ha mer grønsaker, mer av de gamle kornsortene som bygg, havre og rug og mer fisk. Dette er en annen utfordring enn mer land til hveteproduksjon. For oss blir det viktig å ta utgangspunkt i diettelementer som vi har hatt tidligere, øke grønsaksproduksjonen og bli dyktigere til å dyrke og høste fra marine ressurser. Havet er meget dårlig utnyttet og de nordiske landene har i dag noen av de siste store ressursene av ville populasjoner. Vi har dessuten state-of-the-art teknologi til å dyrke havet på en helt annen måte enn det som i dag er praksis i størstedelen av verden. Grønsakproduksjon er en annen form for produksjon som ikke på samme måte som hvete er arealkrevende. Her skjer det også revolusjonære nye ting som knytter arkitektur og matproduksjon sammen. På Stokkøya skal vi leke med tanker og muligheter for hvordan dette kan skape trivsel, verdiskaping og engasjement utenfor de store byene.

Stokkøya blir en krevende øvelse, men vi må tørre å prøve noe nytt. Velkommen til Stokkøya 27. juni 2012

Einar Risvik, ordförande för NNM's arbetsgrupp