27/12/2011

Magnus Gröntoft, Sverige: Höga förväntningar inför 2012


2011 har varit ett intensivt år då medvetenheten om Ny Nordisk Mat (NNM) vuxit och allt fler i Norden ser maten som en möjlighet, utöver en källa till ren överlevnad. Detta märks också i den norska regeringens ordförandeskapsprogram för Nordiska ministerrådet 2012, där mat fått en tydlig placering. Därför är förväntningarna höga inför 2012.

Området mat, måltider och matkultur är ett stort område med många aktiva aktörer. Inom NNM II-programmet har styrgruppen därför beslutat att bara arbeta med de områden där medvetenheten fortfarande inte är så utbredd, men där det finns utvecklingsmöjligheter. Nedan tar jag upp två områden och återkommer till de andra senare.

Mat och måltider som en AKTIV och MEDVETET inslag vid alla former av möten är ett viktigt område som behöver uppmärksammas. Trots att vi äter flera gånger per dag (eller kanske just därför), så ägnar vi förvånansvärt lite tid för att göra dessa stunder till en aktiv och njutbar del av dagen. För många nordbor är mat fortfarande något man stoppar i munnen för att kunna arbete – inget annat. Andra tänker bara på hälsa när de ser mat. Självklart är båda dessa aspekter av mat grundläggande, men varför inte göra något mer av maten när vi ändå skall ägna så mycket daglig tid åt måltider?

Inom området ”Nordic Food Diplomacy” arbetar vi med detta på tre olika nivåer.
1.Det Diplomatiska Bordet, där man vill visa vad de nordiska länderna har och kan.
2.Mat & Representation, där ett företag eller organisation vill göra ett gott intryck på gäster av olika slag.
3.Mat & Möten, som inkluderar alla de oräkneliga vardagsmöten som dagligen genomförs i Norden.

I de två första grupperna finns nu en ökande medvetenhet om att mer aktivt använda maten som ett viktigt inslag under ett besök eller vid en förhandling. Men detta räcker inte! NNM II vill också påverka alla de personer som förbereder enklare möten, att medvetet planera för måltiderna, i den övriga agendan. Vi vill få folk att inse möjligheterna med t.ex. en lunch och att undvika pinsamheter som t.ex. att servera pasta eller ris vid ett möte om potatis, eller lamm från Australien då man diskuterar djurskydd i Norden. Ris, pasta och australiensiskt lamm är också bra mat, men använd det då för att berätta något! Målet med kampanjen Mat & Möten är att måltider och kaffepauser inte skall lämnas åt slumpen. Man behöver inte ha en krona extra för måltiderna, bara man planerar dem så det blir både en avslappnande men samtidigt också en kreativ del av ett möte.

Men Ny Nordisk Mat vill gå ytterligare ett steg. I många sammanhang (de flesta!) vill man skapa tydliga minnesbilder av ett möte, ett event, en presentation eller en utställning. Man vill att mottagaren skall komma ihåg just detta tillfälle, denna produkt eller tjänst, bland ett stort utbud av andra. Även här kan maten och måltiden förstärka en upplevelse, men det behöver göras medvetet.

För att bidra till starkare upplevelser och minnesbilder har NNM II därför blivit uppmanade av kultur- och näringssektorerna att samarbeta med andra kulturella och kreativa näringar. Inom denna grupp finns t.ex. film, mode, musik, dataspel, litteratur, etc. Vi kommer att starta arbete i samband med några större internationella event och har därför engagerat en ny projektledare för detta område. Diskussioner förs redan med flera områden och vi har långt gående planer för samarbete under filmfestivalen i Cannes, vid dataspelsmässan i San Fransisco och under designåret i Finland 2012. 2012 kommer därför att bli ett mycket spännande år.

Jag återkommer i en senare blogg och skall då berätta om begreppet ”Ny Nordisk (H)Vardagsmat”, Foodscapes, Tang og Tare, SME och några andra viktiga områden inom NNM II.

God fortsättning på julen,
Magnus Gröntoft

12/12/2011

Einar Risvik, Norge: Et fantastisk år inom NNM


Hvilket år vi har lagt bak oss! For alvor ser vi nå at Ny Nordisk Mat (NNM) skyter fart. Drevet av suksesser blant kokker, store initiativ som Opus programmet i Danmark, Matlandet Sverige, mat og barn kampanjen i Finland, det islandske initiativet til matmønstring i Washington DC, 13 % vekst i omsetning av regional mat i Norge, innhøstingsfest på Åland og masse mer. Alle disse initiativene er bevisst valgt for å vise variasjonen i det som foregår og for å sette lys på initiativ som ikke styres fra ministerrådsprogrammet. På denne måten ønsker jeg å vise at NNM i aller høyeste grad er en folkebevegelse med store og omfattende engasjement som springer ut alle steder i det nordiske samfunnet, på alle plan.

For oss i programmet har dette vært fantastisk, fordi det betyr at vi i større grad enn tidligere kan konsentrere oss om å få satt i gang spirer til nye initiativ i sektorer som per dato ikke er så godt dekket. Våre fokusområder i denne perioden har vært mat og barn, mat til mange, mat som representasjon og koblingen mat og andre kreative næringer. Her har vi jobbet litt etter samme lest på alle temaene, men kommet ganske så forskjellig i progresjon. Mat og barngruppen har jobbet i et år allerede og har sett verdien av å foreta en statusoppsummering om hva som foregår i de enkelte landene. Antallet prosjekter som omhandler mat og barn er enormt og analysen av best praksis og anbefalinger for hvordan vi nå skal jobbe videre med den nordiske dimensjonen begynner å ta form. Dette blir oppfølgingen i 2012. De andre temagruppene har kommet ulikt langt, for bruk av mat som verktøy i representasjon har vi allerede en prosjektleder på plass, som skal utvikle verktøy og inspirasjonsmateriale. I andre grupper har vi hatt sine første arbeidsgruppemøter for å kartlegge det som skjer i Norden.

På konferansen i Finland i oktober fikk vi se et engasjement for mat, mat og barn, mat og helse, mat til mange og mat og kreativitet som gjorde dette til en konferanse man husker og en konferanse som skaper endringer. Koblinger mellom mennesker har gitt ideer, skapt muligheter og allerede ser vi nye koblingsbokser dukke opp.
For alvor har også mulighetsrommet for bruk av mat som verktøy til å forsterke andre kommunikasjonsbudskap blitt tydelig. Resultatet er at formannskapsperioden i 2012 vil fokusere tydelig bruk av maten på en enda sterkere måte enn det vi har sett gjennom Finlands meget gode eksempel i 2011. Vi beveger oss med andre ord raskt i riktig retning.

Medieoppmerksomheten har slått alle tidlige rekorder og kommunikasjonen og interaksjonen med andre ministerrådsprogrammer og aktiviteter tar også nå form. Vi er med andre ord ved god helse, programmet har aldri hatt så mye å vise til av resultater, og det ser ut som om dette bare er starten. Et fantastisk år for NNM, nå må vi levere også i 2012, godt nytt år til oss alle.

02/12/2011

Louise Windfeldt, Danmark: Det fælles måltid


Louise Windfeldt, Danmark: Det fælles måltid
“Does your family eat dinner together?”
Den amerikanske studerende spørger mig dagen efter den danske konference ’F
ødevareteknologien møder madkulturen’, der netop havde det fælles måltid som hovedemne.
”Ja”, svarer jeg, ”for det meste”. Og med konferencen i baghovedet ved jeg, at jeg hermed svarer gennemsnitligt – ikke blot for min egen familie men for familier i Norden generelt.  
Det er en kendsgerning, men det gør os ifølge den engelske sociolog Anne Murcott, der talte på konferencen, hverken lykkeligere eller mindre kriminelle i sig selv. At sammenholde kriminalitetsstatistikken med antallet af familiære måltider er skam forsøgt, og man kan godt påvise, at de to statistikker følges ad. Det beviser bare ikke, at der er mindre kriminalitet, FORDI familien spiser sammen. Når den årsagssammenhæng bliver til artikler i aviser med billeder af den smilende kernefamilie omkring et veldækket bord, giver det snarere skyldfølelse hos os alle end det producerer gode løsninger på vores måltider.
For det fælles måltid kan være så meget andet end kernefamiliens aftensmad. Børnenes frokost i børnehaven og de voksnes i kantinen på deres arbejde er også fælles måltider, der giver anledning til at få snakket sammen og taget temperaturen på fællesskabet. Den nye danske fødevareminister, Mette Gjerskov, understregede, at vi også må få disse oversete fælles måltider til at bidrage til, at vi smager og sanser god mad og sammen får lyst og interesse – både for maden og fællesskabet. Den sociale kontekst, maden indgår i - i hjemmet, på arbejdspladsen og i det offentlige rum – skal i fokus.
I Norden spiser familierne generelt aftensmad sammen, og det er en stabil tendens, fortalte Ph.d. studerende ved Aalborg Universitet, Boris Andersen. Som nævnt kan fællesskabet være meget andet end familien, og familien kan for resten være meget andet end kernefamilien. Judith Kyst, der er direktør i ’Madkulturen’, fortalte, at man har spurgt 1000 danskere, og 70 % af dem spiser sjældent alene. 80 % mener tilmed, at måltidet bliver bedre, når vi spiser det sammen. Alligevel bombarderes vi hele tiden med, at måltidsstrukturen er under opløsning - det er bare ikke en realitet i Norden. Så lad os holde fast, og lad os få de sidste 18 %, der ifølge ’Madkulturens’ undersøgelse ofte spiser alene, med i det fælles måltid.
Konferencen var arrangeret af
·        ’Madkulturen’ - det danske fødevareministeriums nye selvejende institution, der skal fremme samarbejdet mellem fødevareindustrien, den gastronomiske sektor, råvareudbydere og forbrugere. Læs mere om dem her: http://madkulturen.dk/

·        Levnedsmiddelselskabet, det faglige netværk i Ingeniørforeningen for levnedsmiddelsektoren. Læs mere om det her: http://ida.dk/netvaerk/fagtekniskenetvaerk/industriogproduktion/levnedsmiddelselskabet/Sider/Levnedsmiddelselskabet.aspx